Hopp til innhold

Jean Dufresne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Dufresne
Født14. feb. 1829Rediger på Wikidata
Berlin
Død13. apr. 1893Rediger på Wikidata (64 år)
Berlin
BeskjeftigelseSjakkspiller, skribent, journalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtJüdischer Friedhof Berlin-Weißensee

Jean Dufresne (1829–1893) var en tysk sjakkmester og -forfatter.

Dufresne var sønn av en rik jødisk kjøpmann. Han studerte jus og offentlig administrasjon (kameralvitenskap) i hjembyen og i Breslau inntil faren mistet hele formuen og ble ute av stand til å finansiere studiene. Dufresne begynte i 1852 som journalist og var lenge redaktør av ulike tidsskrifter, men måtte i 1875 slutte på grunn av tiltakende tunghørthet. Han beskjeftiget seg deretter nesten utelukkende med sjakk. Et påbegynt matematikkverk ble aldri ferdigstilt. Da han døde i 1893 var han blitt helt døv.

Dufresne skrev tre romaner han gav ut under det anagrammatiske pseudonymet E.S.Freund, men med liten suksess.

Sjakk-karriere

[rediger | rediger kilde]
Bronseplakett på gravsteinen

Dufresne regnet seg som elev av Adolf Anderssen og var Anderssens hovedmotstander i Berlin under forberedelsene til den store verdensturneringen i London 1851.[1][2] Anderssen og Dufresne spilte et av sjakkhistoriens mest kjente partier, «det eviggrønne partiet», som Anderssen vant etter en strålende sluttkombinasjon. Under Anderssens påskebesøk i Berlin 1868 spilte de seks partier, hvorav Dufresne vant tre og ett endte remis, så Dufresne kunne også spille jevnt mot Anderssen.

Med Theoretisch-praktisches Handbuch des Schachspiels (1863) skapte Dufresne seg et navn som sjakkforfatter. I 1881 gav han ut en oppfølger, Kleines Lehrbuch des Schachspiels som Jacques Mieses seinere utvidet under navnet Lehrbuch des Schachspiels. Under nazi-tida ble opplagene 15 (1941) og 16 (1943) redigert av Max Blümich, som sørget for å fjerne navnene til de jødiske opphavsmennene. Etter andre verdenskrig moderniserte Rudolf Teschner boka, og i Tyskland regnes den fremdeles som et standardverk. Det 31. opplaget kom i 2004.[3]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Dufresnes gravsted på Berlin-Weißensee ble ødelagt under andre verdenskrig, men etter en lengre undersøkelse ble det gjenfunnet i 2002. Bare gravnummeret og «chmeister» er lesbart på den sterkt skadde gravsteinen.[4] 20. oktober 2006 ble en bronseplakett montert på den originale steinen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andreas Saremba – Jean Dufresne – Schachautor wider Willen?, utgivelse av Emanuel-Lasker-Gesellschaft, 2. opplag oktober 2006

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Als ältesten lebenden Schüler Anderssens darf ich wohl mich selbst bezeichnen, da ich vor seiner Reise zum Weltturnier in London [1851] sein Berliner Hauptgegner war und Monate lang täglich mit ihm spielte.»
  2. ^ Kleines Lehrbuch des Schachspiels, forordet til første opplag, Berlin, 3. Januar 1881
  3. ^ Lehrbuch des Schachspiels, 31. opplag. 2004, ISBN 3-15-021407-6.
  4. ^ Emanuel-Lasker-Gesellschafts besøk på Dufresnes grav mai 2002 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]